– Det er flere fordeler med denne samtaleformen, forteller diakonirådgiver Asbjørn Finnbakk.
– Foruten at naturen i seg selv har en terapeutisk effekt, kan det å gå side om side i samme retning være en god «ice breaker». For mange er det lettere å prate om seg selv, og få kontakt med sine emosjoner i mer uformelle omgivelser hvor man ikke sitter ansikt til ansikt, sier Finnbakk.
Diakon Kjersti Hjelmervik Loftshus i Tysvær forteller her om erfaringer fra denne samtaleformen:
– I denne tiden der en skal holde avstand og mange holder seg isolert fordi de er i risikosonen, opplever noen at de blir ekstra alene. Vi holder kontakten på telefon og på nettet, men mange møter veldig få personer fysisk og har veldig få samtaler ansikt til ansikt med andre mennesker.
Et tilbud til alle
– I den forbindelse har vi ønsket å være tilgjengelig for mennesker som nettopp kan kjenne seg alene og ensomme. Det er selvsagt et tilbud til alle som kan trenge et medmenneske å snakke med eller gå en tur sammen med. Det er ikke et kriterie at en må føle seg ensom.
Når vi ikke kan ta imot mennesker på kontoret for samtale eller besøke folk i deres hjem eller på institusjon, har vi som et alternativ gitt tilbud om Samtaleturer – selvsagt på forsvarlig avstand. Vi velger å gå på steder der stiene er brede nok til at vi kan gå ved siden av hverandre med avstand. Et alternativ dersom vedkommende ikke er i stand til/ikke ønsker å gå tur, er å møtes ute et sted en kan sitte med god avstand – enten det er ute i en hage, utenfor kirka eller et annet egnet sted.
– Som menighet ønsker vi å være tilstede for den enkelte i tillegg til å være på nett og telefon. Vi avtaler på forhånd på telefon, enten det er noen som har tatt kontakt med oss eller det er vi som har drevet oppsøkende virksomhet og tilbudt en samtale i friluft, forteller diakon Kjersti Hjelmervik Loftshus i Tysvær.